Helgen i Chicago

Som sagt var jeg i Chicago noen dager forrige uke. Siden vi bor bare 3 timer unna storbyen ble det en skikkelig roadtrip, med meg selv, Michelle ("vertsmor"), Monica ("vertstante") og Michaela ("vertskusine"). Vi stop opp grytidlig Torsdag morgen og hev oss i bilen. Planen var å stoppe i en by i Indiana for å ta manikyr og pedikyr på veien - det var bare det at vi glemte tidsforskjellen på -1, slik at når vi kom frem var det fremdeles en time til alt åpnet. Det vil si alt unntatt "Beauty College" der man kunne få behandlinger til en billig penge. Det så rimelig lugubert ut, men siden vi sto uten andre alternativer bestemte vi oss for å ta sjansen...  Nærmere to timer senere kom vi ut igjen med tidenes verste pedikyr, neglelakksøl på føttene - og en veldig god latter samt en gratis flaske neglelakk som vi fikk "som takk for tålmodigheten denne svært uheldige morgenen".   

Vi satte kursen videre mot Chicago, og da vi kom frem en drøy time senere etterlot vi bil og bagasje på hotellet før vi var klare for å take on the city. 

Siden samtlige var skrubbsultne bestemte vi oss for å sparke i gang det hele med en lunsj på "The Cheesecake Factory". Interiøret var interessant og spesielt; det var som å gå inn i en stor ostekake. Deigen hang fra taket og små lanterner som minnet om rotteøyne var plassert rundt i hele lokalet. 



Med Michelle. 

Etter en lang dag i gatene dro vi innom hotellet for å sjekke inn og skifte før vi tok taxi til en spansk tapasrestaurant som vi hadde fått anbefalt i løpet av dagen. Da vi gikk inn døren trodde jeg at ørene mine skulle dette av, siden lokalet var fylt til randen av skravlende mennesker. Selv om vi så vidt klarte å føre en samtale i alt bråket tror jeg dette må ha vært den beste matopplevelsen hele helgen; rettene var noe av det beste jeg har smakt på lenge! Vi bestile forskjellige tapasretter, og jeg klarte å overtale de andre til å velge blekksprut (ikke kalamares/squid/akkar, men stor blekksprut) siden det er så godt. De var skikkelig skeptiske og lurte på hva i all verden som var galt med meg, men både dem og jeg ble positivt overrasket siden det var helt himmelsk. Kanskje det beste blekksprut/kalamares/sjømat jeg har spist noen gang, selv om hvitløksscampien også var en nytelse. 



Neste dag kom, og den ble stort sett tilbrakt i handlegaten. Etter lunsj dro Monica og Michaela tilbake til hotellet, men jeg og Michelle var definitivt ikke klare for å skru av turboen riktig enda, så vi hadde det gøy i byen helt til kvelds. Vi gikk innom Nordstrom (kjøpesenter) en tur, og kom i prat med noen riktig morsomme folk på salgsboden til et sminkemerke inne på en departmentstore, og siden vi hadde bord på en restaurant senere på kvelden tenkte vi at vi like så godt kunne la oss sminke oss. Så vi satte oss ned, senket skuldrene og fikk hver vår make-up artist som satte i gang, helt gratis. Vi begynte å prate, og hun som holdt på med meg fortalte at hun ikke vanligvis pleide å jobbe i den butikken, det var bare akkurat den dagen. Så spurte jeg hvorfor, og hun fortalte at det var fordi hun jobbet for Oprah Winfrey, og bare var i butikken de dagene det var innspilling! Hun hadde kommet fra studioet til Oprah en time før, der hun nettop hadde sminket Miley Cyrus. SPRØTT! 




Selvfølgelig måtte vi ta et heisbilde på vei hjem!

Så dro vi ut for å spise i 21.30-tiden, og ironisk nok hadde vi bord på Table Fifty-Two - en restaurant som eies og drives av kokken Oprah benytter seg av. En opplevelse både gastronomisk og interiørmessig.  




Michaela og meg på vei hjem fra middag. 

Så var tredje og siste dag i Chicago by kommet, og de andre ville besøke noen siste butikker før vi skulle til SkyDeck - en av de høyeste bygningene i byen som har et utbygg i stor høyde der både gulv, tak og vegger er i klarglass. Det vi ikke hadde regnet med var at denne bygningen har 25.000 besøkende hver eneste dag, noe som tilsier en ventetid på nesten 2.5 timer. Selv om jeg ikke er i tvil om at det hadde vært verdt det hadde vi rett og slett ikke tid, så det får jeg ha tilgode. Derfor spiste vi lunsj på et fransk brasserie før vi hentet bilen, og satte kursen hjemover.  




Crème brûlée var også en ukjent rett for de andre. Etter to av dem i løpet av helgen var det Monica´s nye favorittdessert. 


Bagasjerommet på vei hjem igjen. Dette er ikke bare meg altså! 

Runder av med å si at jeg hadde tre herlige dager i Chicago med tre herlige peeps.  Elsket byen og alt den hadde å by på, kanskje mest av den grunn at den i stor grad minner meg om Europa. Genuint, levende og personlig!

2 kommentarer

Ingrid

15.04.2011 kl.15:08

Haha, så gøy. Jeg hadde nettopp om Chicago i engelsken på skolen igår :)
Heldig :)

Skriv en ny kommentar

Hei! Jeg heter Emilie, er 17 år og tilbringer dette skoleåret i Michigan, USA. Her skriver jeg om livet som student på utveksling, og andre ting som opptar meg.

Kontakt: engemime@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits