The good, the bad and the ugly

For noen dager siden fikk jeg tilbakemelding på at jeg fremstiller dette utvekslingsåret veldig positivt her på bloggen. Det er jo i og for seg bra, da jeg liker å være en positiv person samt at jeg ønsker å oppmuntre folk til å reise på utveksling. Det er riktignok (desverre) ikke slik at alt bare er fryd og gammen her i de forente stater, så tiden er inne for å dele mine mer negative erfaringer.

Det er kanskje riktig å begynne med å forklare hvorfor jeg ikke har fokusert så mye på det negative. Dere har kanskje hørt at et uvekslingsår er en følelsesmessig berg-og-dalbane? Humøret og følelsene svinger noe helt vanvittig. Senest i går kveld da jeg plutselig befant meg i full fart nedover thundercoaster på et øyeblikk, men heldigvis går ting fortere over nå enn før. Negative tanker kommer når man er trist/sint/frustrert eller lignende, og i slike øyeblikk prøver jeg å unngå å skrive noe her, rett og slett fordi det er lett å la sinnstemningen ta overhånd, og fremstille ting mye verre enn de egentlig er. I 90% av mørke tilfeller, er man tilbake i godt humør etter en god natts søvn, eller i det minste i løpet av et par dager. Hvis det er noe jeg fremdeles har lyst til å fortelle dagen derpå, så gjør jeg det, men stort sett blekner det meste i morgendagens lys.

Et eksempel på noe som ikke gikk over er dette innlegget som ble skrevet i begynnelsen av oktober. På den tiden var jeg utrolig langt nede, og vurderte seriøst å sette meg på første fly hjem. I mangel på et bedre ord: en helt jævlig følelse! Det gikk ikke over på en lang stund heller, og derfor skrev jeg litt om det. Jeg tror ikke det hadde hjulpet verken meg eller de hjemme i Norge særlig mye om jeg hadde brettet ut i det i det lange og det brede om hvor forferdelig jeg hadde det. Å skrive har også hjulpet meg med å komme på andre tanker, men det hadde jo ikke vært tilfelle hvis jeg bare hadde skrevet over hvor grusomt jeg hadde det! I dag er jeg sjeleglad for at jeg kjempet meg gjennom den perioden, når jeg nå ser tilbake på tiden som har gått. I innlegget skrev jeg at det var 5 uker siden jeg dro og 38 til jeg skulle hjem - nå er det nesten omvendt.

Den aller verste perioden var November-Desember-begynnelsen av Januar. Mye negativt skjedde rundt familien jeg bodde hos, og det var veldig psykisk belastende, jeg gråt nesten hver dag. Hver. Eneste. Dag. Hvis noen av dere har prøvd vet dere hvor slitsomt det er. Merk dere at dette  ikke er synonymt med "hver dag var et helvete fra morgen til kveld"; stort sett betyr det at dagen på skolen og sånt var helt grei, helt til jeg kom hjem til situasjonen i huset, sliten, uten noe å gjøre osv. På denne tiden hjalp det meg mye å skrive om positive ting, høre på musikk og skype hvis jeg var hjemme, og ellers generelt holde meg sysselsatt og aktiv. Når jeg ser etter innser jeg at jeg faktisk bare har skrevet et fåtall av negative innlegg fra den perioden (eks her og her), så jeg skjønner at jeg har idyllisert dette året veldig. Misforstå meg rett; det er for all del en fantastisk opplevelse. Likevel er det viktig å ha i bakhodet at man går igjennom mye vanskelig også - men ingenting som er umulig å overkomme, ikke på langt nær!

Hadde jeg opplevd det samme i Norge hadde det vært helt greit fordi det alltid er noen å støtte seg på, men her borte har man ingen andre enn seg selv, noe som gjør de fleste situasjoner hundre tusen ganger verre enn de egentlig ville vært. Ikke bare står du alene, men det er også svært få som oppriktig skjønner hvordan du har det, rett og slett fordi de aldri har opplevd noe lignende selv. Redningen min her har vært å ha kontakt med andre i samme situasjon, altså andre utvekslingsstudenter. Selv om det bare er noen meldinger frem og tilbake på Facebook i ny og né, selv til noen jeg aldri har møtt i virkeligheten, hjelper det veldig mye å være to om noe når ting er vanskelig! På én måte er det utrolig hardt å gjennomføre dette året helt alene, men samtidig vanvittig givende ettersom man vokser så mye på det. Tenk bare på alt man får oppleve og erfare.

Etter at jeg byttet bosted har det meste faktisk vært fryd og gammen, helt sant. På en måte litt dumt, ettersom den familien jeg bor hos nå antageligvis kommer til å få helt sjokk dersom de noen gang bestemmer seg for å ha en utvekslingsstudent igjen, og plutselig må deale med en emosjonell tenåring som lider av humørsvinginger og hjemlengsel. Ja, jeg overdriver kanskje litt her, men dere skjønner hva jeg mener!

For dere som har holdt ut hele dette tekstmaratonet, kort oppsummert kan man, som overskriften sier, med sikkerhet slå fast at et uvekslingsår består av både good, bad og ugly stuff. Jeg har fokusert på det gode fordi det har hjulpet meg på innsiden at jeg har klart å bevare fatningen på utsiden. Har også holdt meg borte fra the bad fordi man er veldig sårbar i et trist øyeblikk, og når man i tillegg skriver om det på nettet eksponerer man seg veldig mye, noe jeg ikke hadde lyst til. Dette er jo tross alt "bare" en blogg for å forteller alle der hjemme om hvordan året mitt utspiller seg. The Ugly har det også vært endel av, men det har sluppet unna bloggens lys for å skåne de involverte.

Jeg håper dette gjorde noen og enhver litt klokere, og til slutt må jeg bare si; grip muligheter når du har dem, enten det gjelder utveksling eller andre ting! Det er ikke dermed sagt at du ikke møter motstand underveis, men det er en styrke å kunne vise svakhet. Det er dét man lærer av, det som gjør deg sterkere. I ettertid kan du se tilbake på det du gjennomførte, og være stolt av deg selv for det. Du kommer ikke til å ange.

14 kommentarer

28.04.2011 kl.04:51

Du skriver utrolig bra og inspirerende!

Amalie 2011/12

28.04.2011 kl.05:24

Kjempe bra innlegg :-) Så flink du er til å skrive.

Kesia Emilie i Florida

28.04.2011 kl.06:43

Hadde det vært enklere å være på et utvekslingsår hvis du bodde med en av foreldrene dine istedet? Bare lurer, jeg skal nemlig det (ikke utvekslingsår da, men bo der for et år) :)

Kari Selbekk

28.04.2011 kl.08:42

Du skriver bra :-) Jeg skal på utveksling til høsten. Akkurat nå kjenner jeg jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg, men det går sikkert over.

Ellen

28.04.2011 kl.10:50

Er så stolt av deg - alt hva du klarer og står igjennom! Og ikke minst holdningen du har til livet og det som skjer omkring deg! Du skriver godt - gleder meg til å lese boken din en gang i fremtiden ;-)

Stooooooooor klem!

Tomine

28.04.2011 kl.11:37

Utrolig bra skrevet! Skal selv på utveksling til høsten og er forberedt på oppturer og nedturer. Vil prøve å gjøre som deg, vente til dagen etter å se om nedturene virkelig var så ille som dagen før. Gode råd :)

Ingrid

28.04.2011 kl.12:36

Jeg synes det er supert at du etter så lang tid i et engelskspråklig land, har klart å beholde et så høyt nivå i norsk! :)

Eirin

28.04.2011 kl.13:10

Det er bra du skriver dette, jeg har nemlig tenkt selv at det har virket som du har hatt det veldig bra hele tiden, heh :p Men ja, veldig bra innlegg, jeg trenger å få høre alle sider så jeg kan forberede meg mest mulig :D

28.04.2011 kl.13:11

Veldig bra skrevet. :)

Elise Bjørnstad

29.04.2011 kl.22:45

Veldigveldigveldig bra skrevet, Emilie! :)

Emilie i USA

30.04.2011 kl.01:53

Kesia Emilie i Florida: Da tror jeg det hadde blitt mer som å flytte til et nytt sted med familien, fremfor å flytte ut slik det på en måte oppleves når man reiser på utveksling. Dette har jeg også gjort før, da jeg flyttet til et helt nytt sted og en ny kultur i Norge med pappa. :-) Veldig spennende det også, men ikke fullt så følelsesmessig vanskelig!

Emilie i USA

30.04.2011 kl.01:53

Tusen takk til alle dere andre!

Hannah Christine

09.05.2011 kl.01:54

Kjempe bra skrevet!

Susanne

05.09.2011 kl.21:04

Kjempe bra skrevet. jeg var selv i Michigan fra 2009/2010. Jeg var ikke forberedt på hva jeg kom til å måtte gå gjennom når jeg kom ned tid. Jeg tenkte mange ganger på hvorfor jeg kunne være så dum å reise et helt år til USA. Etter hvert ble ting mye bedre og i dag er jeg utrolig glad for at jeg ikke reiste hjem før tiden. Utvekslingsåret er noe av det beste jeg har gjort. Håper du finner deg fort til rette nå når du kommer hjem.

Skriv en ny kommentar

Hei! Jeg heter Emilie, er 17 år og tilbringer dette skoleåret i Michigan, USA. Her skriver jeg om livet som student på utveksling, og andre ting som opptar meg.

Kontakt: engemime@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits